De fleste bruker regnskapet som et speil, de ser bakover på det som allerede har skjedd. Vi mener det fungerer bedre som en frontrute, spesielt når det gjelder kontantstrøm. Det er der de tidlige signalene ligger, lenge før de vises i resultatet.
Vi møter mange bedriftsledere som har god kontroll på regnskapet. De vet hvordan forrige måned gikk, hvor mye virksomheten omsatte og hvordan resultatet utviklet seg gjennom året.
Likevel opplever mange at økonomiske utfordringer kommer overraskende.
Likviditeten blir plutselig presset. Lønnsomheten faller uten at noen helt forstår hvorfor. Behovet for finansiering oppstår raskere enn planlagt.
Vår erfaring er at dette sjelden skjer over natten.
Det finnes nesten alltid signaler i tallene lenge før utfordringene blir synlige i bankkontoen eller resultatregnskapet. Utfordringen er at mange ikke vet hvilke signaler de skal se etter.
Det er nettopp derfor vi mener regnskapet først blir verdifullt når det brukes til å forstå hva som sannsynligvis skjer videre, ikke bare til å dokumentere det som allerede har skjedd.
Et godt resultat betyr ikke nødvendigvis at virksomheten har det bra
Noe av det mest misvisende en bedriftsleder kan gjøre, er å se isolert på resultatet.
Et selskap kan levere et godt overskudd og samtidig være på vei inn i en krevende likviditetssituasjon. Det kan også være motsatt. Resultatet kan være svakere enn ønsket, samtidig som virksomheten har en robust kontantstrøm og et godt grunnlag for videre vekst.
Derfor starter vi sjelden en økonomisamtale med spørsmålet:
«Hvordan ble resultatet?»
Vi starter heller med spørsmål som:
- Hvordan utvikler kontantstrømmen seg?
- Har marginene endret seg over tid?
- Er veksten lønnsom?
- Binder virksomheten mer kapital enn tidligere?
- Er det endringer i kundeporteføljen som bør undersøkes?
Regnskapet inneholder langt flere svar enn de fleste er klar over. Men svarene kommer sjelden av å se på ett nøkkeltall alene.
Derfor oppdager mange utfordringene for sent
De fleste økonomiske utfordringer kommer ikke plutselig.
De bygger seg opp over tid, men fordi endringene er små, blir de ofte forklart bort. Marginen er litt lavere enn forrige måned. Kundene bruker litt lenger tid på å betale. Varelageret har økt litt mer enn planlagt. Ingen av delene er nødvendigvis bekymringsfulle alene, men når flere av dem opptrer samtidig, begynner de å fortelle en historie.
Det er her vi mener mange bedriftsledere går glipp av viktig informasjon. De ser på hvert tall isolert, i stedet for å se etter mønstre. Vår erfaring er at det nesten alltid finnes signaler før et problem blir stort nok til å merkes i hverdagen.
Det er også grunnen til at vi bruker mindre tid på å forklare hva som skjedde forrige måned, og mer tid på å diskutere hva utviklingen sannsynligvis betyr for månedene som kommer.
Hvilke signaler følger vi med på?
Vi har ingen fasit som forteller hvordan neste kvartal blir.
Likevel er det noen utviklingstrekk vi alltid ser nærmere på når vi analyserer en virksomhet. Ikke fordi de automatisk betyr at noe er galt, men fordi de ofte er de første tegnene på at noe er i endring.
Marginene utvikler seg annerledes enn tidligere.
Et lite fall i lønnsomhet er sjelden dramatisk. Men hvis marginene gradvis blir svakere over flere måneder, er det verdt å finne årsaken. Har kostnadene økt? Har virksomheten begynt å selge mer av det som gir lavest lønnsomhet? Eller har prisene blitt stående stille mens markedet har endret seg?
Kundene bruker lengre tid på å betale.
Dette er et signal mange oppdager for sent. Salget kan være godt, resultatet kan se positivt ut, men hvis pengene kommer senere inn enn tidligere, endrer det hele likviditetsbildet. Det påvirker evnen til å betale leverandører, investere og håndtere uforutsette utgifter.
Kostnadene vokser raskere enn virksomheten.
Alle virksomheter får høyere kostnader over tid. Spørsmålet er om kostnadene skaper tilsvarende verdi. Hvis faste kostnader øker raskere enn omsetningen over en lengre periode, blir virksomheten mindre fleksibel. Det merkes sjelden med én gang, men det gjør selskapet mer sårbart dersom markedet snur.
Virksomheten binder mer kapital enn før.
Det kan skyldes større varelager, flere utestående fakturaer eller investeringer som ennå ikke gir avkastning. Hver enkelt forklaring kan være helt fornuftig. Likevel er dette noe vi følger nøye med på, fordi kapital som bindes ett sted ikke kan brukes et annet.
Ingen av disse signalene gir svaret alene.
Det interessante er når flere av dem peker i samme retning.
Derfor er utviklingen viktigere enn enkeltmåneden
En av de vanligste feilene vi ser, er at virksomheter vurderer økonomien måned for måned.
Mars sammenlignes med februar.
April sammenlignes med mars.
Det kan være nyttig, men det gir sjelden hele bildet.
Vi er ofte mer opptatt av utviklingen over seks eller tolv måneder. Da blir det lettere å skille mellom tilfeldige utslag og reelle endringer. En svak måned kan skyldes sesong, tidspunktet en faktura ble sendt eller en enkelt investering. Når den samme utviklingen gjentar seg over tid, begynner den å fortelle noe om virksomheten.
Det er derfor vi mener økonomi handler minst like mye om mønstre som om tall. Tallene forteller hva som har skjedd. Mønstrene forteller ofte hva som er i ferd med å skje.
Jo tydeligere svar virksomheten kan gi på disse spørsmålene, desto lettere blir det for en kjøper å se potensialet. Og potensial er ofte en viktig del av verdien.